Det er mange situasjoner jeg har måtte bruke kroppsspråket for å gjøre meg forstått. Jeg kommunisert med døve personer og over høylytte konserter. Å bruke et kroppsspråk, selv så internasjonalt som det er. Er det jo fortsatt forskjellige på hvordan hver enkelt person tolker en anens sitt “språk”.
En gang når jeg var på ferie i Frankrike ble jeg stående å undre over et merkelig par på markedsplassen. Han som var selger sto å veivet med armene sine, hadde høylytte franske ord og jeg skulle tro han virket sint over kjøperen. Eller med andre ord da, oppgitt. Kjøperen sto nærmest med begge armene mot magen, i en bøyd stilling og åpen munn som det kom en høylytt latter ut av.
Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tro at mannen som solgte brødet og grønnsakene sto og kjeftet på kunden sin. Men da de lo begge to på slutten og ga hverandre en omhyggelig fransk klem på slutten skjønte jeg at de var gamle bekjente. Og ut i fra hva jeg kan tolke fortalte selgeren enten en historie eller en vits.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar